Endelig!
Natt til i går lå jeg og kjæresten min lenge å snakket sammen før vi sovnet. Da vi hadde ligget en stund, kjente jeg plutselig noe som rørte seg litt inne i magen! Føltes ut som noen småknipset meg litt.. Ble forferdelig usikker på om det kunne være babyspark eller noe annet - så vi lå lenge og prøvde å kjenne det flere ganger. Noen av sparkene kunne Joacim til og med kjenne på utsiden hvis han trykket hånden litt ned i magen min, der sparkene kom fra.
I går kjente vi akkurat det samme, flere ganger - særlig på kvelden da jeg skulle legge meg. Og det stemmer jo overens med at fosteret er mest aktivt når jeg er rolig. Det er så koselig! Jeg kan ikke beskrive følelsen av hvor rart det er hver gang jeg kjenner et lite "trykk" innenfra. Ikke det at det er så veldig kraftig enda, men det er så spesielt og fint å tenke på at det er et liv der inne! Har gått å ventet så lenge på disse sparkene nå, ble overlykkelig da jeg først kunne kjenne dem litt. Blir veldig spennende å kjenne på "utviklingen" fremover, når han begynner å sparke kraftigere og oftere! Tror jeg skal være glad foreløpig - for at jeg ikke kjenner det hele tiden, skal visst være ganske slitsomt til tider, når man skal sove osv. Men tiden får vise hvordan det blir!
Idag har vi vært på Rikshospitalet for å skjekke at hjertet til fosteret er helt som det skal. Joacim ble født med en hjertefeil - så han ble operert da han var 2 år gammel. Sjansen for at det er arvelig er ganske liten når skaden ikke var såppas stor, men vi ville helst være på den sikre siden. Så derfor valgte vi å dra på en ekstra hjertesjekk.
Det viste seg at alt var helt normalt, med både hjertet og resten av kroppen! Kan ikke få hørt det nok ganger - at barnet vårt er friskt. Elsker å være på ultralyd, får heller ikke nok av bilder fra hver gang vi har vært på en slik undersøkelse.